Avskoging av Jorda må stanses

For å møte etterspørselen etter kjøtt og landbruksprodukter svis det av store mengder regnskog.
Skogen renser luften, tar inn karbondioksid og sender oksygen ut i atmosfæren, slik at vi kan puste det inn.

Det er sant som det blir sagt: Skogen er Jordas lunger. Den renser luften, tar inn karbondioksid og sender oksygen ut i atmosfæren, slik at vi kan puste det inn. Skogen bidrar til å regulere klimaet, ved fra trærne gir oss uunnværlig brensel og byggematerialer, og de utgjør enorme tilholdssteder for planter og dyr. Trærnes røtter stabiliserer jordsmonnet og opprettholder næringsinnholdet i jorda. Dette sørger for at nyttevekstene vi lever av vokser, og det gir millioner av menneskers noe å leve av. Derfor er skogen avgjørende for at vi skal overleve. I dag er rundt 30 prosent av Jordas landarealer dekket av skog, men dette minker i et urovekkende tempo. Ifølge data publisert av FNs organisasjon for ernæring og landbruk ødela slik avskoging rundt 129 millioner hektar av verdens skoger i perioden 1999 til 2015. Hardest rammet var Afrika sør for Sahara og Latinamerika.

Vi planter ny skog

Når avskoging betyr tap av trær, vil gjenskoging bety det eksakt motsatte. Det iverksettes innovative strategier og tilrettelagte prosjekter for å gjeninnføre trær og skoger på områder der skogen er fjernet. Konsekvensene av avskogingen er tap av biologisk mangfold, tap av leveområder og jorderosjon. Jorderosjon fører til at næringsstoffer fra jordsmonnet forsvinner slik at det ikke lenger egner seg for jordbruk. Dette fører også til oversvømmelser og blokkering av elver. Samtidig vil det stadige tapet av trær som forbruker karbondioksid, sammen med forbrenningen av fossilt drivstoff, med tiden bidra til globale klimaendringer. Gjenskoging er derfor helt avgjørende i forsøket på å reversere disse skadevirkningene. I verste fall kan avskoging føre til ørkenspredning, der der tidligere skogkledde områder blir tørre og ufruktbare. Disse ørkenområdene har stor innvirkning, ikke bare på miljøet, men også på de menneskene som er avhengige av dette økosystemet. For eksempel i Sahelbeltet i Sentralafrika er det evig voksende Sahara en økende trussel mot de omkring 309 millioner menneskene som holder til der.

Når Den store grønne muren er fullført, vil den strekke seg 8000 kilometer over det afrikanske kontinentet.

Den store grønne muren

Disse områdene ligger praktisk talt i frontlinjen av de globale klimaendringene, og der er gjenskogingsprosjekter viktigst. Det er mange ulike initiativer og måter å gjeninnføre trær i økosystemer på. Et slikt prosjekt kalles Den store grønne muren. Den store grønne muren ble påbegynt i 2007, og prosjektet ble først skissert som et stort, 15 kilometer bredt bånd av plantede akasietrær. Disse skulle strekke seg 8000 kilometer fra øst til vest over Sahel. Den grønne muren skulle opprinnelig krysse 11 landegrenser, men i virkeligheten har den blitt et lappverk av plantasjer i regionen.

Senegal reverserer ørkenspredning

Senegal har kommet lengst med dette prosjektet og har plantet 11,4 milloner trær for å reversere ørkenspredningen. De nyplantede, tørkeresistente akasietrærne holder på vannet i jorda, slik at brønnene kan fylles opp igjen, og lokalsamfunnene får tilgang til mer vann. Bladene skaper skygge, noe som reduserer vanningsbehovet, og de danner også kompost. Med økte avlinger blir det arbeid for flere, noe som skaper økonomisk vekst, slik at flere samfunn kan vokse og i beste fall blomstre, og ikke bare overleve. Selv om det fremdeles er mange år til Den grønne muren er fullført, håper man at prosjektet vil ha en enorm innvirkning på regionen.