Grafén – framtidens nanomateriale kan nå framstilles billig og enkelt

Grafén ble oppdaget i 2004 av Andre Geim og Konstantin Novoselov. De fikk Nobelprisen i fysikk 2010 for oppdagelsen.

Grafen har siden det ble oppdaget i 2004, fått status som framtidens mirakelstoff. Det er et ett atom tykt lag karbon ordnet i et heksagonalt mønster (som hønsenetting)  og er det tynneste stoffet i verden, men allikevel 150 ganger sterkere enn stål. Det har vært dyrt å framstille dette stoffet, helt til nå som fysikere fra Kansas State University har klart å masseprodusere det billig og enkelt; en metode som ble oppdaget ved et uhell. De bruker tre materialer: hydrokarbongass, oksygen og en tennplugg. Man tar oksygen og acetylengass eller etylengass i en beholder og antenner med en tennplugg, og grafén blir dannet. Med denne nye metoden kan man produsere gram med grafen, ikke milligram.

Unike egenskaper

Måten karbonatomene er satt sammen på, gir dette supermaterialet unike egenskaper. Det er lett å forme, men hardere enn en diamant og sterkere enn stål. Det er en superleder, og elektrisk strøm kan gå gjennom trådene raskere enn i noe annet stoff vi vet om. Det leder også varme, faktisk ti ganger bedre enn kobber og har høy biokompatibilitet så det kan absorbere 2,3 prosent av hvitt lys.

Grafén blir ansett som framtidens vidundermateriale og kan nå bli masseprodusert på en billig og enkel måte.

Mange bruksområder

Med alle disse unike egenskapene kan grafén brukes til mye. Det har en framtid innen elektronikk, medisin og biomekanikk. Du kan for eksempel klistre en grafénfilm på mobiltelefonen for å forlenge levetiden til batteriet. Klær med graféntekstil kan brukes i framtidens bærebare teknologi, og det kommer til å blir brukt i bøyelige skjermer. Innen medisin er materialet brukt i hjertemonitorer, og det kan til og med brukes i hjernen der grafen-elektroder leder nervecellenes impulser uten å skade hjernen.