Hvem var Knut Lavard?

Dansk kongesønn, hertug, hedersmann og helgen. Er det han som kommer og jager jula ut?

Sante Knut Lavard hadde minnedag den 7. januar, og Knut IV den hellige hadde minnedag den 13. januar. Hvilken Knut som jager jula ut, er uvisst. Her ser vi mordet på Knut den hellige i St. Albani Kirke. Det er malt av Christian Albrecht von Benzon i 1843.

Da Knut Lavard ble født som kongesønn rundt 1096 i Roskilde på Sjælland, hadde hans foreldre Erik Eiegod og Bodil nettopp hadde blitt konge og dronning i Danmark. Som et skjebnesvangert framsyn kalte de opp sin sønn etter farens bror, kong Knut IV den hellige som var blitt drept ti år tidligere. Lille Knut var bare seks år gammel da kong Erik og dronning Bodil dro på pilegrimsreise til Det hellige land. De tok ikke lille Knut med seg, men overlot ham til den mektige jarl Skjalm Hvide. Kongen og dronningen kom aldri tilbake fra sin hellige reise, og den lille, brått foreldreløse kongesønnen vokste opp hos Hvideslekten. Hans onkel Niels og den svenske Margrete Fredkulla ble nå konge og dronning i Danmark.

othar III, av Supplinburg (9. juni 1075 – 4. desember 1137), var Sakserhertug (1106), konge i Tyskland (1125), og romersk keiser fra 1133 til 1137. Illustrasjonen ble publisert i  1874. (Getty Images)

Da Knut var seksten år, ble han sendt til Tyskland for å få politisk og militær utdannelse. Han bodde hos hertug Lothar (senere keiser Lothar III av Tyskland). Her fikk Knut oppleve en helt annen kultur og levemåte enn det vikingene i hjemlandet førte.

Rundt 1114 kom Knut hjem igjen til Danmark, hjem til et land i kaos. Danmark var herjet av vikinger på plyndringstokt, og ingen var trygge. Kong Niels hadde problemer med å styre landet og tok gladelig imot hjelp fra sin nevø. Den unge Knut overtok det ledige jarledømmet Sør på Jylland og fikk etter hvert situasjonen under kontroll.

Oppgaven som grensevokter var krevende, men Knut var en dyktig og rettferdig leder som ikke gjorde forskjell på fattig og rik. Det fortelles at en rik mann av høy byrd ble dømt til døden for sine røvertokter. Han henvendte seg til Knut og ba om nåde siden han var av slik høy byrd. Knut svarte ved å la ham henge i en høyere galge enn de andre røverne. Som leder utviklet han landets forsvarsverker og bygde vollgraver og festningstårn som ingen i Danmark hadde sett maken til.

Knut ble sett på som landets redningsmann, og han fikk det angelsaksiske hederstilnavnet Lavard, som er en dansk form av det vi i dag kaller lord. Det betyr opprinnelig husbond eller brødherre. Han hadde arvet store rikdommer av sine foreldre og ble enda rikere da han giftet seg med Ingeborg, datter av en russisk storfyrste og niese av dronning Margrete.

Knut Lavard kom godt overens med danskekongens tidligere fiender, venderne, og styrte landsdelen fra byen Slesvig. Da venderkongen Henrik døde i 1127, kjøpte Knut seg herredømmet over det vestlige venderriket av sin tidligere fosterfar, Lothar, som nå var blitt keiser i Tyskland. Dermed ble det fred og orden blant Danmarks naboer mot sør. Keiser Lothar III anerkjente Knut Lavard som konge for de vestlige venderne.

Knut Lavard var kjent for sin ranke, vakre skikkelse og hadde en staselig og ridderlig væremåte hvor han enn ferdes. Han delte av sin overflod da det ble hungersnød i riket, og en gang ga han kappen sin til en frossen tigger. Med sine gode lederegenskaper, sin veltalenhet og dyktighet sto Knut Lavard høyt over alle sine landsmenn og vakte beundring blant fattige og rike. Han ble så aktet at hans onkel, kong Niels, ble rasende av sjalusi og begynte å se på Knut som en rival. Kong Niels og hans sønn Magnus den sterke var redde for plassen på tronen og planla et oppgjør med Knut Lavard. Jula 1130 inviterte kongen alle rikets stormenn til julegilde i Roskilde. Knut var selvfølgelig en av dem som kom til gildet, full av tillit til sine kongelige slektninger. Hans hustru Ingeborg ante uråd og ba ham bli hjemme i Slesvig sammen med henne. Hun var høygravid og ventet barn på nyåret. Knut reiste likevel, og hans fetter Magnus benyttet anledningen til å kvitte seg med rivalen.

Mordet på Knut Lavard er et av danmarkshistoriens mest omtalte mord.(Foto: Wikipedia)

Knut sov hos noen slektninger i Haraldsted da han ble vekket av en budbringer som ville ha ham med til et hemmelig møte i skogen. Han kunne ha med seg to hirdmenn. Budbringeren prøvde å advare Knut Lavard ved å nynne sangen om Grimhilds Frændesvig, men Knut avfeide alle bange anelser. I skogen ventet Magnus, tilsynelatende alene, og Knut ble med ham innover på en mørk sti uten sine hirdmenn. Brått snudde Magnus seg mot sin fetter og spurte: «Hvem tilhører Danmark?» Knut ble forbauset og vek mistenksomt tilbake, men han rakk ikke å svare før Magnus dro fram et sverd og hans menn sprang fram fra krattskogen. Magnus dro av ham kappehetten og kløyvet fetterens hode, mens de andre løp til og jagde spydene sine i brystet hans. Denne ugjerningen er i dag et av Danmarks mest omtalte mord.

Dette var den 7. januar 1131, dagen etter trettendedag jul. Jula, og med den julefreden, var slutt. Ingeborg var nå blitt enke og fødte Knut Lavards sønn Valdemar nøyaktig én uke etter mordet. Det ble sagt at der Knut falt, flommet det fram en liten kilde. Det ble bygget et kapell i skogen der mordet skjedde, og på dette stedet hendte det underfulle mirakler. Uansett hvor streng vinteren var, så var gresset rundt kapellet grønt som på en sommerdag. Knuts lik ble først brakt til Haraldsted kirke og gravlagt der, men hans kiste ble senere flyttet til kirken ved benediktinerklosteret i Ringsted, hvor han ble gravlagt. Også ved denne graven skjedde det undere, og folk som valfartet til graven, ble helbredet fra sykdom.

Med mordet på Knut Lavard var det ikke bare slutt på julefreden, men freden i Danmark. Nå startet en 25 år lang blodig borgerkrig om Danmarks kongetrone, en borgerkrig som endte med at Knuts sønn Valdemar ble konge i Danmark, og det var han som fikk sin far kåret til helgen.

I flere hundre år ble det holdt knutsgilder til ære for Knut Lavard. Gildene skulle sikre Valdemar den store og hans etterkommeres kongemakt. De første knutsgildene ble holdt ved Knut Lavards grav i Ringsted, men på 1300-tallet ble han byttet ut med onkelen, Knut den hellige, og knutsgildene fikk en ny skytshelgen. Det er altså ikke bare én Knut, men to, som er bakgrunnen for denne feiringen.

Knut Lavards minnedag er 7. januar, men han blandes av og til sammen med sin hellige onkel som han var oppkalt etter. Onkelens minnedag var opprinnelig 13. januar, og begge dagene er avmerket på den norske primstaven med en øks, en klokke, ei tønne eller et omvendt drikkehorn. Dagen markerer slutten på julefeiringen.

 

Les mer om juletradisjoner på bokasin.no